Mitt forhold til eventyr og annen folkediktning

a) I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om mitt personlige forhold til eventyr og annen folkediktning. Jeg, som de fleste andre som er oppvokst i Norge, husker barndommen som en tid hvor eventyr, regler og viser sto sentralt. Jeg personlig er vokst opp i et hjem hvor eventyr og viser alltid ble lest og sunget før leggetid. Som mange andre barn hørte jeg mange forskjellige eventyr og viser, og blant disse hadde jeg mine favoritter.

Et av mine favoritteventyr var et litt mindre kjent et, det het "Pompripossa" og handlet om en ond heks for forhekset en prins og en prinsesse. Eventyret endte selvfølgelig med at kongebarna ble reddet og levde lykkelige i alle sine dager. Jeg likte også noen av de litt mer kjente og kjære eventyrene. Eksempler på disse er: Askepott, Tornerose, Snehvit og Rapunsel. Alle sammen typiske prinsesseeventyr. Blant de litt mer tradisjonelle norske eventyrene likte jeg "Revenka" og diverse eventyr om Askeladden.

Viser jeg var veldig glad i da jeg var liten var "Kjerringa med staven" og "Gubben og gamla". Dette var viser som jeg insisterte på at mamma skulle synge for meg før jeg sovnet!

Kommentar på bok

I forrige uke fikk vi en bok på skolen som er skrevet for å vekke ungdomens interesse for Henrik Wergeland. Vi fikk i oppgave å kommentere denne boken i bloggen. Jeg har ikke studert boken så hardt, men jeg har bladd igjennom den et par ganger. Jeg må si at det var mange bilder som gjorde inntrykk på meg i den. Mange av bildene var direkte og rå og virket på meg ganske sjokkerende. På bildene var det alt fra skader og krig til homofili og kjønnsorganer. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener om boken, men jeg kan ihvertfall si at den gjorde inntrykk på meg.

Helter

Helter har eksistert siden tidenes morgen - helter i alle størrelser og fasonger har begått utallige heltedåder opp igjennom tiden. Det er vel ikke noe å lure på at verden er i konstant forandring, og man kan da spørre seg selv om heltene fra middelalderen ville vært helter den dag i dag.

Samfunnet er i forandring, og har alltid vært i forandring. Kulturen har også endret seg, og med den også helteidealet. Ting som i middelalderen ble regnet som heltemodig, trenger derfor ikke å bli regnet som heltemodig i dag. Man kan også se at den typiske helten fra middelalderen slettes ikke er lik den typiske helten fra 2008. Mens det i middelalderen var blant annet vikinger som ble regnet som helter, er det Batman, Action man og diverse brannmenn som blir regnet som helter i nåtidens samfunn. Man kan kanskje si at nåtidens helter ofte hjelper folk i nød, mens middelalderens helter var mer brutale - de kunne altså bli beregnet som helter fordi de hadde drept noen. Jeg vil påstå at middelalderens helter i mange tilfeller er veldig forskjellige fra nåtidens, uten at jeg skal si noe om hvilke helter som er gode eller ikke.

Jeg vil avslutte med å si at uansett hvem vi anser for å være en helt, så vil det alltid være viktig å ha de - alle trenger noen eller noe å se opp til!

Kulturmøte og kulturkonflikt

JEG ER FORDOMSFULL.

"Min kultur er bedre enn din kultur!" Det er vår egen kultur vi ønsker å se og oppleve, det er vår egen kultur vi vil ha frem i lyset. Det er veldig lett å finne feil og mangler ved andre kulturer, men vår kultur - den er selvfølgelig feilfri! Vi har den beste maten, hører på den fineste musikken og tror/mener de riktige tingene. De andre spiser rar mat, hører på harry musikk, tror på feil Gud og har dumme meninger. En sjelden gang kan vi finne noen i vår egen kultur som ikke er helt feilfrie, men det kan vi alltid bortforklare. Personen som ikke tenker og gjør det samme som oss har da selvfølgelig utenlandske aner eller bekjente fra andre kulturer.