Synet på kjærlighet og ekteskap har definitivt forandret seg i stor grad i Norge siden 1800-tallet. Spør du meg, kan man nesten si at kjærlighet og ekteskap var to separate ting. Ekteskap var noe som ble forventet at man inngikk, uten at man nødvendigvis elsket personen man ektet. Kjærlighet var noe mange følte, men som man ofte ble hindret i å uttrykke - da det ble forventet at man inngikk ekteskap. Det ble ikke forventet at man ektet med en man elsket, men med en person som infridde samfunnets forventninger.
Nå, i nyere tid, er det vanlig å selv velge hvem man gifter seg med - noe som ofte er noen man elsker. Man pleier ikke å gifte seg på andres primisser, ihvertfall ikke kun på andres premisser - de aller fleste vil nok selv være den som tar dette valget, selv om andre ytrer sine meninger.
Giftemål i Norge i moderne tid foregår stort sett alltid mellom to parter som selv har bestemt seg for, og ønsker, å gifte seg - fordi de elsker hverandre og trives i hverandres selskap. På tross av dette blir nok mange i større eller mindre grad også i dag påvirket av andre når de velger sin livspartner. Det er selvfølgelig viktig for mange at familie og venner også kommer godt overens med den utkårede. Noen føler kanskje at de må finne seg en partner som ser bra ut - etter andres standard - og som oppfyller andre krav; jeg tenker her på økonomi, yrke eller liknende.
Personlig mener jeg at man kan sammenlikne giftemål i Norge på 1800-tallet med giftemål i Norge på 2000-tallet. Med dette mener jeg at i begge periodene ble, og blir, ekteskap inngått med en større eller mindre grad av påvirkning fra familie, venner, media eller andre personer man omgås. Den største forskjellen på ekteskap på 1800-tallet og 2000-tallet mener jeg er at på 1800-tallet ble det forventet at man ektet den familien ønsket at man skulle ekte, mens på 2000-tallet kommer familien heller med anbefalninger som det er opp til den aktuelle å vurdere om han eller hun skal følge. Hva som er mest riktig kan man jo diskutere, men jeg vet ihvertfall hva jeg syns, og det er at jeg føler meg heldig som lever på 2000-tallet!
Giftemål i Norge i moderne tid foregår stort sett alltid mellom to parter som selv har bestemt seg for, og ønsker, å gifte seg - fordi de elsker hverandre og trives i hverandres selskap. På tross av dette blir nok mange i større eller mindre grad også i dag påvirket av andre når de velger sin livspartner. Det er selvfølgelig viktig for mange at familie og venner også kommer godt overens med den utkårede. Noen føler kanskje at de må finne seg en partner som ser bra ut - etter andres standard - og som oppfyller andre krav; jeg tenker her på økonomi, yrke eller liknende.
Personlig mener jeg at man kan sammenlikne giftemål i Norge på 1800-tallet med giftemål i Norge på 2000-tallet. Med dette mener jeg at i begge periodene ble, og blir, ekteskap inngått med en større eller mindre grad av påvirkning fra familie, venner, media eller andre personer man omgås. Den største forskjellen på ekteskap på 1800-tallet og 2000-tallet mener jeg er at på 1800-tallet ble det forventet at man ektet den familien ønsket at man skulle ekte, mens på 2000-tallet kommer familien heller med anbefalninger som det er opp til den aktuelle å vurdere om han eller hun skal følge. Hva som er mest riktig kan man jo diskutere, men jeg vet ihvertfall hva jeg syns, og det er at jeg føler meg heldig som lever på 2000-tallet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar