This is England

This is England er en britisk film fra 2006. Den er skrevet og regissert av Shane Meadows, som er kjent for å ha regissert filmer som for eksempel Dead man's shoes og A room for Romeo Brass. Filmen handler om unge skinheads og handlingen foregår i England i juli 1983.

"Skinhead" er et engelsk begrep for en hårmote, men også ikke minst en subkultur som oppstod blant arbeiderklasseungdom i Storbrittania på slutten av 1960-tallet. De såkalte skinheadsene var opprinnelig påvirket av britiske mods og jamaicanske rude boys - spesielt med tanke på stil, musikk og generell livsstil. Det var i begynnelsen veldig noemalt med mørkhudede skinheads, men etterhvert stod skinheadsenes holdninger til rase og politikk veldig sterkt, og skinheadsene delte seg inn i grupper ut ifra dette. Skinheadsene kan gjenkjennes på klesdrakten og det snauklipte håret. Klesdrakten består i hovedsak av bukseseler, korte og/eller oppbrettede bukser og lørstøvler. Det var slettes ikke uvanlig at disse plaggene var fra anerkjente merker som for eksempel Ben Sherman, Fred Perry, Doc. Martens, Lonsdale eller Levi's.

This is England handler om 11 år gamle Shaun som er et venneløst mobbeoffer. Han mistet faren sin i Falklandskrigen, som han tar tungt. Shaun kommer etter hvert i kontakt med en eldre vennegjeng som han får innpass i, og han opplever med det en etterlengtet tilhørighet. Videre i filmen blir Shauns nye vennegjengs leder, Combo, sluppet ut av fengsel. Combo er proppet full av innestengt raseri og sinne som han må få utløp for. Dermed blir unge Shaun plutselig viklet inn i farlig nasjonalisme.

Personlig likte jeg This is England veldig godt. Den får på en interessant og usensurert måte frem hvordan tilsynelatende normale og fornuftige gutter ender opp med å hate intenst.

Smeden og bageren

Uttrykket "å rette baker for smed" kommer fra Wessels dikt "Smeden og bageren". "Å rette baker for smed" vil si at noen feilaktig får skylden for noe som noen andre egentlig har gjort, noe som slettes ikke er noe uvanlig fenomen!

Senest i går da jeg og noen venner ute og kjørte bil, oppdaget en av oss - jeg skal ikke nevne navn - at dersom man trykket på den knappen som spyler frontlysene sprutet det spylevæske til alle kanter foran bilen. Vedkommende syntes dette var umåtelig morsomt, og fant ut at dette måtte vi ha det litt moro med! Da vi rundet en sving møtte vi på en mopedist, vedkommende i passasjersetet dukket deretter fort ned og trykket på knappen slik at mopedisten ble sprutet ned med spylevæske. Mopedisten skvatt til og tittet inn i bilen og tenkte selvfølgelig at det var føreren som hadde trykt på knappen..

Det finnes tusenvis av slike eksempler hvor feil person får skylden for noe. Hvem har vel ikke som liten (eller stor) forsynt seg fra godteskapet hjemme uten lov og deretter skyldt på bror eller søster? Eller knust mammas fineste vase og deretter nektet for å ha gjort det slik at noen andre fikk skylden? Et annet eksempel er den udødelige klassikeren "hunden spiste leksene mine!" - det er ikke tall for hvor mange hunder som opp igjennom tiden har blitt beskyldt for å ha spist opp barns hjemmelekser!

Jeg kan med dette si at det var nok ikke uten grunn at Wessel ønsket å gjøre verden oppmerksom på utrykket "å rette baker for smed", slik at vi kan slutte med denne utingen - selv om dette ennå ikke har lyktes, og nok heller ikke vil lykkes på en god stund. Spør du meg vil nok dette uttrykket være aktuelt så lenge mennesket eksisterer!

Henrik Wergeland

Den norske forfatteren Henrik Arnold Wergeland (17.juni 1808 - 12.juli 1845) regnes av mange som å være Norges største lyriker gjennom tidene. Dersom jeg skal være helt ærlig har jeg ikke satt meg så mye inn i norsk lyrikk at jeg føler at jeg med hånden på hjertet kan støtte dette utsagnet. Men for all del, jeg har lest enkelte av Wergelands verk, og jeg kan absolutt skjønne hvorfor de fenger så mange mennesker.

Noe som jeg liker spesielt godt med noen av hans verk er at han har en utrolig evne til å se virkeligheten og verden fra et barns synsvinkel. Ta for eksempel sangen ”Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange”, denne sangen skrevet av Henrik Wergeland var revolusjonerende - å betrakte barn på linje med de voksne og til og med som en egen nasjon var ikke akkurat hverdagskost på denne tiden. Noe som har fasinert meg er at det faktisk ble reagert så sterkt på denne sangen at lærere og sangbokredaktører fant det nødvendig å fjerne det femte verset, som låt som følgende:

Gid jeg da snart maa blive stor – Jeg har saalænge biet – at tappert jeg kan værne for min Faders dyre Frihed! Og skulde Nogen vel med Magt faa Fædrelandet ødelagt? Hvert Liv, min Fader jo har sagt, er til dets Frelse viet.

Selv om det er Wergelands hovedverk ("Skabelsen", "Mennsket" og "Messias") som nok fenger flest mennesker og som han er mest kjent for så må jeg ærlig innrømme at det er barnediktningen hans som har gjort størst inntrykk på meg. Kanskje dette skyldes de gode minnene jeg har fra den tiden da jeg selv var liten og hørte og sang disse sangene og diktene?

Mitt inntrykk av Henrik Wergeland er at han var en mann med stor innsikt, empati og forståelse. Det virker for meg som at han var engasjert i mye - i saker som berørte han, men også andre. Han skrev på en måte som engasjerte, motiverte og intresserte hans tidligere lesere, og nåværende lesere. Henrik Wergeland hadde også en tendens til å provosere i tekstene sine, og jeg tror dette er mye av grunnen til at han fremdeles er så mye omtalt som han er den dag i dag!